Abstract:
I økonomisk litteratur blir det hevdet at koordinering blant partene i lønnsdannelsen er ønskelig, fordi en slik løsning reduserer lønnspresset og følgelig arbeidsledigheten i økonomien. Modellen i Holden (2001) viser at en strikt sentralbank disiplinerer lønnsfastsetterne slik at partenes insentiv til å koordinere lønnsoppgjørene reduseres. Dermed kan en striktere pengepolitikk redusere koordineringsgraden i økonomien. Den empiriske undersøkelsen i denne oppgaven ønsker å undersøke gyldigheten av denne hypotesen, basert på data for det europeiske arbeidsmarkedet. Resultatene fra den empiriske undersøkelsen støtter implikasjonene fra den teoretiske modellen, ved å vise at et ikke-troverdig fastkursregime reduserer koordineringsgraden i lønnsdannelsen. Variablene som signifikant påvirker koordineringsgraden i negativ retning er gjennomsnittlig absolutt rentedifferanse, samt variasjon i rentedifferansen både på nivå og endringsform.
